Introduksjon

Bedrifter og myndigheter erkjenner i økende grad det presserende behovet for å håndtere klimaendringer og redusere utslipp av klimagasser (GHG). Den europeiske union (EU) er en nøkkelaktør i det globale utslippsreduksjonsarbeidet, og implementerer ulike retningslinjer og forskrifter for å lette overgangen til en lavkarbonøkonomi. En av de nyeste forskriftene er Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM).

CBAM-forslaget er et betydelig skritt mot å nå EUs klimamål, som inkluderer å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 % innen 2030. Det ble introdusert av EU-kommisjonen i juli 2021 og trådte i kraft i mai 2023. I denne bloggen vil vi diskutere hovedtrekkene til CBAM, hvordan det fungerer, og dens potensielle innvirkning på virksomheten og handelen.

Hva er målene for CBAM?

CBAM ble utviklet for å løse problemet med karbonlekkasje, som er når selskaper flytter virksomheten til land med slappe miljøforskrifter for å unngå kostnadene ved å overholde hjemlandets klimapolitikk. Flytting av produksjon til land med lavere klimastandarder kan føre til økte globale klimagassutslipp. Karbonlekkasje setter også EU-industrier som må følge klimapolitikken på en ulempe.

EU har som mål å forhindre karbonlekkasje ved å få importører til å betale for utslippene knyttet til produksjon av varer importert til EU. Dette vil oppmuntre selskaper utenfor EU til å redusere sine karbonutslipp og gå over til en lavkarbonøkonomi. Bedrifter vil måtte betale for karbonavtrykket deres uavhengig av hvor deres virksomhet er lokalisert. Dette vil utjevne konkurransevilkårene for EUs industrier som må overholde EUs strenge klimapolitikk og forhindre at de blir underbydd av import produsert i land med lavere miljøstandarder.

Ikke bare dette, men CBAM vil skape en ekstra inntektskilde for EU, som kan brukes til å finansiere klimatiltak og støtte overgangen til en grønn økonomi. Fra 2026 til 2030 forventes CBAM å generere inntekter anslått til rundt 1 milliard euro per år i gjennomsnitt for EU-budsjettet.

CBAM: Hvordan ville det fungere?

CBAM vil kreve at importører betaler for karbonutslippene knyttet til produksjon av varer importert til EU, ved å bruke samme metodikk som brukes for EU-produsenter under EUs kvotehandelssystem (ETS). CBAM ville arbeide ved å kreve at importører kjøper elektroniske sertifikater for å dekke utslippene knyttet til produksjon av importerte varer. Prisen på disse sertifikatene vil være basert på karbonprisen under ETS.

Prismekanismen for CBAM vil være lik den for ETS, med en gradvis innfasingsperiode og en gradvis økning i produktdekningen. CBAM vil i første omgang gjelde import av varer som er karbonintensive og med størst risiko for karbonlekkasje: sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Det langsiktige målet er å gradvis utvide omfanget av CBAM til å dekke et bredt spekter av sektorer. CBAM-overgangsperioden begynte 1. oktober 2023 og varer til 1. januar 2026, da det permanente systemet trer i kraft. I løpet av denne perioden vil importører av varer som omfattes av de nye reglene kun måtte rapportere klimagassutslipp som er innebygd i deres import (direkte og indirekte utslipp), uten å foreta økonomiske utbetalinger eller justeringer. Den gradvise innfasingen vil gi importører og eksportører tid til å tilpasse seg det nye systemet og sikre en smidig overgang mot en lavkarbonøkonomi.

På lang sikt vil CBAM dekke alle varer importert til EU som er underlagt ETS. Dette betyr at ethvert produkt som slipper ut klimagasser under produksjonsprosessen vil være dekket, uavhengig av opprinnelsesland. CBAM vil også sørge for at importører betaler for karbonutslippene knyttet til produksjonen av de importerte varene, noe som vil skape et insentiv for bedrifter til å redusere karbonfotavtrykket og overgangen til en lavkarbonøkonomi.

Det er imidlertid noen unntak fra CBAM. For eksempel vil import fra land som har implementert tilsvarende karbonprisingsmekanismer være unntatt fra CBAM. Dessuten vil små importører og eksportører som faller under en viss terskel også bli unntatt fra CBAM.

Hva er den potensielle effekten av CBAM?

CBAM-forslaget forventes å ha en betydelig innvirkning på karbonprising og kvotehandel i EU. Ved å kreve at importører kjøper karbonsertifikater for å dekke utslippene knyttet til produksjon av importerte varer, vil CBAM skape en ny etterspørsel etter karbonsertifikater og potensielt øke prisen på karbon i ETS. I denne forbindelse forventes CBAM å bidra til å redusere klimagassutslipp og dempe virkningene av klimaendringer. Imidlertid vil virkningen av CBAM på miljøet avhenge av prisen på karbon og dekningen av produktene.

Virkningen av CBAM på internasjonale handels- og klimaavtaler er fortsatt usikker. Noen land har uttrykt bekymring for at CBAM kan bryte med prinsippene til Verdens handelsorganisasjon (WTO). EU har imidlertid uttalt at CBAM er fullt ut i samsvar med WTOs regler og er i tråd med prinsippene om rettferdig konkurranse og miljøvern. Dessuten kan CBAM potensielt oppmuntre andre land til å implementere sine egne karbonprismekanismer og bidra til den globale innsatsen for å redusere klimagassutslipp og redusere virkningene av klimaendringer.

Konklusjon

Avslutningsvis representerer CBAM et betydelig skritt mot å nå EUs klimamål og sikre like konkurransevilkår for EUs industrier. Ved å forhindre karbonlekkasje og oppmuntre bedrifter til å redusere sitt karbonfotavtrykk, vil CBAM øke effektiviteten til EUs utslippsreduksjonsarbeid og bidra til den globale innsatsen for å redusere klimagassutslipp og redusere virkningene av klimaendringer. Imidlertid vil virkningen av CBAM på karbonprising, kvotehandel, internasjonal handel og miljø avhenge av detaljene i implementeringen og responsen fra andre land og interessenter.