Introduksjon

Bedrifter og myndigheter erkjenner i økende grad det presserende behovet for å håndtere klimaendringer og redusere utslipp av klimagasser. Den europeiske union (EU) er en sentral aktør i den globale innsatsen for utslippsreduksjon, og implementerer ulike retningslinjer og forskrifter for å lette overgangen til en lavkarbonøkonomi. En av de nyeste forskriftene er Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM).

CBAM-forslaget er et betydelig skritt mot å nå EUs klimamål, som inkluderer å redusere klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030. Det ble introdusert av Europakommisjonen i juli 2021 og trådte i kraft i mai 2023. I denne bloggen vil vi diskutere hovedfunksjonene i CBAM, hvordan det fungerer og dets potensielle innvirkning på bedrifter og handel.

Hva er målene til CBAM?

CBAM ble utviklet for å løse problemet med karbonlekkasje, som er når selskaper flytter virksomheten sin til land med slappe miljøforskrifter for å unngå kostnadene ved å overholde hjemlandets klimapolitikk. Å flytte produksjonen til land med lavere klimastandarder kan føre til en økning i globale klimagassutslipp. Karbonlekkasje setter også EU-industrier som må overholde klimapolitikken i en ulempe.

EU har som mål å forhindre karbonlekkasje ved å få importører til å betale for utslippene knyttet til produksjonen av varer importert til EU. Dette ville gi selskaper utenfor EU insentiver til å redusere sine karbonutslipp og gå over til en lavkarbonøkonomi. Selskaper ville måtte betale for sitt karbonavtrykk uavhengig av hvor virksomheten deres befinner seg. Dette ville jevne ut spillereglene for EU-industrier som må overholde EUs strenge klimapolitikk og forhindre at de blir undergravd av import produsert i land med lavere miljøstandarder.

Ikke bare dette, men CBAM ville skape en ekstra inntektskilde for EU, som kan brukes til å finansiere klimatiltak og støtte overgangen til en grønn økonomi. Fra 2026 til 2030 forventes CBAM å generere inntekter anslått til rundt 1 milliard euro per år i gjennomsnitt for EU-budsjettet.

CBAM: Hvordan ville det fungere?

CBAM vil kreve at importører betaler for karbonutslippene knyttet til produksjonen av varer importert til EU, ved å bruke samme metode som brukes for EU-produsenter under EUs kvotehandelssystem (ETS). CBAM vil fungere ved å kreve at importører kjøper elektroniske sertifikater for å dekke utslippene knyttet til produksjonen av importerte varer. Prisen på disse sertifikatene vil være basert på karbonprisen under ETS.

Prismekanismen for CBAM vil ligne på ETS, med en gradvis innfasingsperiode og en gradvis økning i dekningen av produkter. CBAM vil i utgangspunktet gjelde import av varer som er karbonintensive og har størst risiko for karbonlekkasje: sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Det langsiktige målet er å gradvis utvide omfanget av CBAM til å dekke et bredt spekter av sektorer. Overgangsperioden for CBAM startet 1. oktober 2023 og vil vare til 1. januar 2026, når det permanente systemet trer i kraft. I løpet av denne perioden vil importører av varer som omfattes av de nye reglene bare måtte rapportere klimagassutslipp som er innebygd i importen sin (direkte og indirekte utslipp), uten å foreta noen økonomiske betalinger eller justeringer. Den gradvise innfasingen vil gi importører og eksportører tid til å tilpasse seg det nye systemet og sikre en smidig overgang til en lavkarbonøkonomi.

På lang sikt vil CBAM dekke alle varer importert til EU som er underlagt ETS. Dette betyr at ethvert produkt som slipper ut klimagasser under produksjonsprosessen vil være dekket, uavhengig av opprinnelsesland. CBAM vil også sikre at importører betaler for karbonutslippene knyttet til produksjonen av de importerte varene, noe som vil skape et insentiv for selskaper til å redusere sitt karbonavtrykk og gå over til en lavkarbonøkonomi.

Det finnes imidlertid noen unntak fra CBAM. For eksempel vil import fra land som har implementert tilsvarende karbonprismekanismer være unntatt fra CBAM. Dessuten vil små importører og eksportører som faller under en viss terskel også være unntatt fra CBAM.

Hva er den potensielle effekten av CBAM?

CBAM-forslaget forventes å ha en betydelig innvirkning på karbonprising og kvotehandel i EU. Ved å kreve at importører kjøper karbonsertifikater for å dekke utslippene knyttet til produksjonen av importerte varer, vil CBAM skape en ny etterspørsel etter karbonsertifikater og potensielt øke prisen på karbon i ETS. I denne forbindelse forventes CBAM å bidra til å redusere klimagassutslipp og dempe virkningene av klimaendringer. Imidlertid vil virkningen av CBAM på miljøet avhenge av prisen på karbon og dekningen av produktene.

Det er fortsatt usikkert hvilken innvirkning CBAM vil ha på internasjonal handel og klimaavtaler. Noen land har uttrykt bekymring for at CBAM kan være i strid med prinsippene til Verdens handelsorganisasjon (WTO). EU har imidlertid uttalt at CBAM er fullt ut i samsvar med WTO-reglene og i tråd med prinsippene om rettferdig konkurranse og miljøvern. Dessuten kan CBAM potensielt gi andre land insentiver til å implementere sine egne karbonprismekanismer og bidra til den globale innsatsen for å redusere klimagassutslipp og dempe virkningene av klimaendringer.

Konklusjon

Avslutningsvis representerer CBAM et betydelig skritt mot å nå EUs klimamål og sikre like konkurransevilkår for EUs industri. Ved å forhindre karbonlekkasje og gi bedrifter insentiver til å redusere sitt karbonavtrykk, vil CBAM forbedre effektiviteten av EUs utslippsreduksjonstiltak og bidra til den globale innsatsen for å redusere klimagassutslipp og dempe virkningene av klimaendringer. Virkningen av CBAM på karbonprising, kvotehandel, internasjonal handel og miljøet vil imidlertid avhenge av detaljene i implementeringen og responsen fra andre land og interessenter.